Valg av merkantil mastergrad
Føler du deg fortsatt ikke klar for å tre inn i arbeidslivet? Eller har du fra 2 til 5 år arbeidserfaring og ønsker å stige i gradene? Da kan en merkantil mastergrad være noe for deg. Imidlertid kan det ligge mange hindringer i veien, og det å velge businesskole kan være en komplisert prosess.
Hvis jeg sier MBA tenker du antakeligvis "Harvard" og "Oxford", og et fåtall andre berømte læresteder. I realiteten er det kun et lite mindretall som har mulighet til å studere ved disse institusjonene. Avgiftene er svært høye og inntakskravene like strenge.
De fleste av oss er avhengige av den støtten vi kan få i Lånekassen når vi skal ta vår utdannelse, og har ikke anledning til å betale 250 000 kroner per år. Og må vi virkelig til USA eller England for å fullføre en god merkantil mastergrad?
Hjelpemidler for deg som leter etter en bra businesskole
Ikke tro blindt på skolene når de promoterer seg som "one of the world's top business schools". Kan de ikke dokumentere dette så stemmer det som regel ikke.
Lånekassen kan være et hjelpemiddel for oss nordmenn, MEN lånekassens kriterier for å godkjenne en skole baserers kun på om studiestedet er godkjent av de respektive utdanningsdepartementene, og generelt er Lånekassens kunnskaper om mange av lærestedene begrenset. Lånekassens utvalg garanterer ikke nødvendigvis nivået på lærestedet.
Stadig flere skoler lar andre læresteder godkjenne sine programmer. Dette medfører at du får utstedt en tittel/grad fra et annet universitet/skole ("Associate Centre") enn der du studerer. Du bør forsikre deg om at lærestedet du søker opptak ved, har myndighet til å utstede egne anerkjente grader.
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skal kontrollere kvaliteten på høyere utdanning i Norge. Dette arbeidet skal hjelpe lærestedene med utvikling og kvalitetssikring. NOKUT har også som ambisjon å kontrollere og informere om kvaliteten på utdanning i utlandet. Imidlertid er også NOKUTs kunnskaper på lik linje med lånekassens.
Rankinger benyttes ofte som en målestokk av søkere som ser etter muligheter i utlandet. Alle anerkjente businessmagasiner har sine egne rangeringer av verdens 50 beste skoler. Som regel er disse listene dominert av amerikanske institusjoner. Et ytterst fåtall av skolene på disse skolene er europeiske og som regel ligger studieavgiftene ved disse stedene fra 280 000 kroner og oppover.
Det er store forskjeller i disse rangeringene. Og hvilke kriterier som legges til grunn er dertil forskjellige.
Du kan finne egne lister for europeiske skoler. Som regel er det MBA programmet som blir bedømt.
Akkrediteringer som EQUIS, AMBA og AASCB er et kvalitetstegn for en skole. EQUIS står for European Quality Improvement System og er en av de mest anerkjente akkrediteringene. For tiden innhar 84 institusjoner denne akkrediteringen. AMBA - Association of MBAs - er et kvalitetstegn for et MBA program. Denne akkrediteringen går kun på skolens MBA program. MERK! rangeringer går oftest kun på MBA programmet og de fleste på listen er skoler som er spesialisert på MBA. Ønsker du f.eks å ta en Master of Management anbefaler jeg at du finner en skole som har begge akkrediteringene.
AASCB er den snertne forkortelsen for The Association to Advance Collegiate Schools of Business.
Har skolen to av disse akkrediteringene er det mer enn nok. 40 skoler er akkreditert av både EQUIS og AMBA, noe som er kjent som "the double". Det finnes også en rekke av andre akkrediteringer, men det er få som har like stor tyngde som de overnevnte.
’Included internships’ er derimot en god ting. Enkelte skoler har gode forbindelser med industrien. Men også her er det viktig å undersøke litt nærmere. Så og si alle skolene lister opp en mengde bedrifter de samarbeider med hvor det finnes muligheter for internship. Mulighet, i dette tilfelle, betyr ofte ikke-eksisterende.
Skoler som har en obligatorisk 3 måneders-periode i en bedrift som en del av sitt opplegg er verdt å ta en titt på. Ofte betaler firmaene en del av studieavgiften din for at du skal jobbe hos dem i denne perioden.
Hvis du har plukket ut 3-4 aktuelle skoler, hvordan går du videre for å foreta det endelige valget?
Det vil være økonomiske forskjeller. Hvor får du mest for pengene?
En god MBA koster fra EUR17 000 - EUR45 000 i Europa - en mildt sagt frisk investering.
Et fåtall av skolene inkluderer alt i studieavgiften, mens enkelte tilbyr mye mer. En av de spanske skolene inkluderer alt av studiemateriale og 4 opphold ved skolens 'training center' som i realiteten er et luksus-hotell. Her arrangeres det gjesteforelesninger med profilerte foredragsholdere, work-shops innen team building, presentasjonsteknikk etc. for den nette sum av EUR22 000.
Du kan også risikere å betale fra EUR9 000 - EUR15 000 for så å oppdage at foreleserne slutter midtveis i studiet, eller at nivået på masterprogrammet tilsvarer 2.-3. klasse ved BI.
Du vil kanskje tro at slike ting ikke kan skje, men det gjør de - altfor ofte! Dette er selvsagt skoler som aldri vil få akkrediteringene beskrevet ovenfor, men like fullt profilerer seg som "one of the world's top business schools", og kan fremstå som seriøse læresteder med spennende programmer.
For å bli akseptert på et godt MBA-program kreves et minimum av 2-års arbeidserfaring. Forutsetter ikke lærestedet dette bør du begynne letingen på nytt. Vær oppmerksom på at det finnes eksempler på skoler som i utgangspunktet krever dette, men ikke overholder det. Kravet om arbeidserfaring skal bidra til et høyere nivå i undervisningsopplegget, og sikre at fagdiskusjoner skal kunne relateres til reelle erfaringer.
En spesialisert mastergrad (markedsføring, finans, HR, management) krever ofte ingen arbeidserfaring. Men en god skole bør ha en praksis der de krever å teste og intervjue deg som en del av søknadsprosessen. For å opprettholde et godt nivå på studentengruppen pålegges dette ofte lærestedene av akkrediteringsinstitusjonene.
Blir du akseptert uten å måtte ta en test og gjennomgå et intervju bør det ringe en bjelle.
Da er nok skolen mest interessert i pengene dine.
Alumnis er gode referansepunkter. Det er viktig at du ikke kun ser hvilke valg tidligere studenter har gjort, men kommer i direkte kontakt med noen som har studert ved lærestedet tidligere. Vår erfaring er at dette ofte fungerer godt. Nordmenn er som regel behjelpelige, ærlige og stiller generelt høye krav til det vi blir tilbudt.
I hvilken grad de forskjellige lærestedene tilbyr deg hjelp er veldig varierende. Gode skoler hjelper deg oftest bedre enn dårlige skoler. Spør og grav så mye som mulig.
Det er uansett veldig viktig at du er kritisk i ditt valg av skole, det er du som skal utvikles ved å ta et masterprogram. Lykke til med valg av skole!
Espen Solhaug
Uniabroad
espen@uniabroad.com
